Min helt fantastiske mormor har bursdag i dag.  Hun er helt unik. Så lenge jeg kan huske har vi alltid fått lov å krabbe inn i sengen hennes. Der ventet en god klem og masse kyss. Ingen er som mormor.  Hun har stilt opp uansett. Når vi fikk Jonas, var det der vi reiste for å få klarhet i hodet, som vanlig stod hun der med åpne armer og sprang mot oss. De siste årene har mormor også stilt opp som mer en bare en mormor. Hun har vært som en mamma, en jeg kan snakke med alt om, en som ringer meg og som forteller meg at hun savner meg. En som lurer på hvordan det går med Jonas og Leander, en som jeg kan gråte til når jeg er lei meg og en som alltid forstår.

Mormor. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Ingen er som du.