Videre svar på spørsmålsrunden. " Familen, Unge Mødre og Tanker"
-
28.feb.2012 kl.19:25 i
Blogg
Kommentarer(9)
Bor du der du bodde med unge mødre? Vi bor der vi bodde under Unge Mødre, men har siden den gang pusset opp stuen, soverommet og gjort en del inne på Jonas og Leander sitt rom.
Hva er det beste med å være mamma? Det beste med å være mamma må være det at du har skapt noe helt unikt. En liten skapning har vokst inne i magen din i 9 måneder og blitt til en person. Det å se mine kjære små gutter utvikle seg. Det og vite at det er nå to små barn som er totalt avhengig av meg. Det beste med å være mamma er likevel de små øyeblikkene der alt virker perfekt. Det øyeblikket varierer fra dag til dag. Det kan være når Leander strekker hendene i været for at jeg skal ta han opp, forså og legge hodet forsiktig inntil meg. Eller når Jonas roper mamma mamma femten ganger på rad forså å vise meg noe nytt han har lært.
Hva er det med broren din?
Min storebror er narkoman. Han startet sitt misbruk allerede som 14 åring. Veien har vært tung og lang både for oss rundt, men også for Tor Gunnar. I Oktober la han seg frivillig inn på avrusning først på Valen og nå videre på et veksthus. Han kommer til å være i behandling i ca 1 år.
- Hvordan går det med broren din?
Det går veldig bra faktisk. Han har selvfølgelig tunge dager. Jeg tror det skjer stor forandringer i en person som går gjennom avrusning, både på godt og vondt. Han sier han ikke kjenner suget etter rusen hver eneste dag. Det er et godt tegn. Men, som jeg har sagt til han. Klarer du våren så klarer du dette. Gleder meg i hvert fall til den dagen jeg kan senke skuldrene igjen og vita at han forblir rusfri i lang lang tid. Han lover ikke at han denne gangen vil holde seg rusfri for alltid, men akkurat nå er det eneste han vil og få orden på livet sitt. Jeg kan ikke annet en å være glad for hvor lang han er kommet til nå og krysse alt jeg har for at det varer livet ut.
Har du noen gode tips til en nybakt mor om soverutiner?:) Spesielt kveld..
Vi startet ganske tidlig med rutiner for Leander. I starten var jeg ikke klar over hvordan jeg skulle starte. For han fikk jo mat hver tredje/ fjerde time enda. Det vi gjorde da var å stelle han på samme måte som Jonas. Bytte bleie, ta på pysj, smøre inn med krem, gi mat. I starten gav jeg mat liggende i sengen med han. Så sovnet han sammen med meg. Etter en stund lirket jeg puppen ut og tutten inn. Lot han ligge der i sengen vår, i sin egen dyne men med mammas trykke pute ganske nært nesen. Når vi da la oss fikk han mat og når jeg da var ferdig og gi la jeg han over i egen seng. Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men slik funket det i hvert fall for oss.
Kan du skrive litt om dere som familie i et innlegg? Jeg skal skrive ett innlegg om oss som familie i løpet av uken.
Heisann:) Eg lurer på forholdet til deg og din mor? Hører aldri noke snakk om hu her liksom.
Ja, det er mange av dere som lurer på det. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. Det er ikke å kaste under en stol at mamma og jeg har et anstrengt forhold. Vi har hver vår side av saken og sånn vil det alltid bli. Det skar seg vel når mamma og min stefar gikk fra hverandre. Men, mamma og jeg har aldri hatt et super nært forhold. Mamma har i lang tid vært syk. Syk på en måte som jeg ikke alltid har forstått. Dette har skapt forvirringer som igjen har blitt til frustrasjon. Mamma har dager da hun er på topp og alt er bare bra, men hun har også dager når alt er veldig på bunn. Hun har ikke hatt særlig kontakt med oss etter Jonas ble døpt. Etter Leander ble født har hun truffet han tre ganger. Det går jo opp og ned. Vet liksom ikke helt hvor mye jeg vil legge ut her på bloggen. Hun er jo mammaen min og jeg vil jo alltid være glad i henne. Men, som mor selv vil jeg nok jobbe hardere for at mine barn skal ha et mindre anstrengt forhold til meg en det hun har gjort.
Hvordan det var å være med i unge mødre?? Det var utrolig gøy og lærerikt. Jeg har skrevet ett eget innlegg om akkurat det som du finner i arkivet. Tror jeg skrev det tidligere i februar. Det var veldig spennende og skummelt å vite at snart skulle jeg se meg selv på tv.
- Hva synes du er den største utfordringen med to tette?:-) Den største utfordringen er jo helt klart at ingen av dem klarer seg selv. Ingen av dem er bleiefrie og begge må til dels mates. Jonas blir jo bare flinkere og flinkere til å spise selv. Likevel trenger han en del hjelp og tilsyn under måltider. Ikke minst dette med at han ikke har språk i form av fullstendige setninger. Jeg vet aldri helt sikkert hvorfor han griner eller hva han mener når han sier ord.
Hvordan var det og spille inn unge mødre, det med og ha alle kameraene der osv...? Det var litt spesielt egentlig. Følte meg jo som en skikkelig kjendis der jeg gikk rundt med et kamerateam rundt meg. Men, når det er sagt blir ting litt rosenrødt når kameraet er tilstede. Kranglene lot vente på seg og guttene var jo selvsagt verdens snilleste, søteste, godeste osv. Stresset under dåpen var et tegn på at jeg ville alt skulle være perfekt når hele Norges seere skulle se hvordan det ferdige resultatet ble. Men kunne jo ikke akkurat svare det når jeg ble spurt om jeg stresset, hehe.
Jeg lurer litt på det med keisersnitt, hvordan opplevdes det? Tar det lang tid før man kommer seg igjen? Jeg er syk & gravid, sannsynligvis greier jeg ikke en vanlig fødsel om det blir til det, så jeg kjenner at jeg er litt skeptisk til det som er ukjent.
Jeg har jo da hatt et haste keisersnitt som var preget av et langt fødselsforløp og en Jonas som egentlig lå helt klar i bekkenet. Hodet var festet og jeg hadde åpning. Da kunne jeg kjenne et hardt trykk når kirurgen drog han ut. Vannet gikk også ut den ?riktige? veien. Med Leander var det noe helt annet. Da gikk alt så rolig for seg. Jeg fikk valget med å legge meg inn dagen før eller reise hjem, sammen med litt og sove på. Jeg valgte det siste. Til operasjonsdagen måtte jeg ta ut alle piercinger, fjerne neglelakk og vaske kroppen grundig. Bikinilinjen måtte også tas. På selve operasjonsdagen kom jeg klokken sju eller åtte. Da fikk jeg lagt inn PVK i hånden og kateter. Jordmødrene sjekket fosterlyd og pratet litt om løst og fast. Rundt kvart på ni ble jeg trillet opp tror jeg. Da fikk jeg lekker grønn lue på hodet, så måtte jeg drikke en grusom shott med noe greier i. Deretter bar det inn. Der fikk jeg litt forskjellige greier intravenøst. Blodtrykk og puls ble hele tiden sjekket. Jeg fikk en allergisk reaksjon på noe av det jeg fikk inni kroppen og ble rødprikkete over hele kroppen. Dette gikk fort over. Etterpå ble jeg satt opp på operasjonsbenken med klar beskjed om å krumme ryggen. Kjempe lett!. Nålen ble stukket inn i ryggen. Ikke uutholdelig vondt, men ikke noe særlig godt heller. Så tok det ikke lange tiden før jeg var bedøvd og all skjæringen startet. Den tar ikke lengre enn et par minutter. Vips så hører du nydelig babyskrik pryde operasjonssalen. Etter det blir babyen tatt med og far får kosetid mens du blir sydd igjen. Dette tar litt tid. Så når du er klar for det får du din kjære inn til deg. Jeg var oppe og gikk dagen etter. Det kjennes litt ut som at tarmene skal dette ut fra operasjonssåret, men det gjør det selvfølgelig ikke. Første natta får du ganske mye smertestillende. I tiden etterpå skal en være forsiktig med å løfte tungt. Det river litt i såret og du har svært lite mage og ryggmuskler. Men alt i alt så er jeg egentlig ganske fornøyd med keisersnitt.
Hvordan ser huse deres ut?:-) Huset vårt skal du få i ett helt eget innlegg.
Hvilket forhold har du til foreldrene dine? Jeg har et veldig normalt forhold til pappa. Vi snakker sammen inni mellom og han ringer meg om han synes jeg har vært stille for lenge. Vi blir invitert på middag inni mellom og inviterer av og til her. Men noe sånn superduper daddylove forhold har vi ikke. Mamma har jeg jo skrevet om over.
Når kan vi treffes igjen? Åååh Anne min! Vi skal treffes med en gang jeg får mulighet!
Gleder du deg til sommeren? Det gjør jeg helt klart! Jeg skal jo få kooose med baby<3
Tidligere har du skrevet om en søster du har lite kontakt med uten å skrive noe om grunnen. Hvorfor har det blitt sånn?
Nei si det. Min søster var syk i mange år. Hun har åpent gått ut med sine spiseforstyrrelser. Det faktum at både hun og Tor Gunnar slet med sitt gjorde vel at jeg ble litt glemt oppi alt. ( Det er oss tre som har samme mor og far) Jeg gjorde opprør på min måte og vi har vel egentlig aldri vært helt på bølgelengde. Men, nå har vi lagt alt vondt til side og jobber oss opp et forhold igjen. Hun bor for tiden i Nederland og jeg håper jeg og min lille familie får muligheten til å besøke henne og kjæresten.

Me and daddy cool!


Kommentarer (9)
♥SiljeMerethe - TobarnsMor ♥
28.feb.2012 kl.19:42
Linn
28.feb.2012 kl.19:55
mammawesterheim
28.feb.2012 kl.19:59
Marielle
28.feb.2012 kl.20:08
Anne Siri
28.feb.2012 kl.22:16
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10052783
Maria fotballfrue og mamma
28.feb.2012 kl.23:05
Anette
29.feb.2012 kl.13:28
Lykke til med både studier, familie og alt som krysser din vei. Du er sterk GB! :-)
Åshild
29.feb.2012 kl.16:27
Ha ein fortsatt fin dag :)
stinealice
01.mar.2012 kl.15:49