Hei! Jeg fikk et spørsmål på facebook siden min om jeg ikke kunne skrive litt om utviklingen til Leander og Jonas og det kan jeg jo.
Leander: Når Leander ble født var han er svært sterk baby. Han holdt hodet oppe fra første stund og har aldri vært en dingler. Det var egentlig ganske rart ettersom vi måtte passe på nakken til Jonas så lenge. På helsestasjonen under 6 ukers kontrollen fikk vi masse skryt og legen mente han lå godt fremme i løypen. Leander var en matglad gutt fra den dagen han kom ut av magen og brukte store deler av tiden på å ligge til brystet. Dette gjorde at vi begynte med morsmelkerstatning. I nesten en uke holdt vi på med pupp i tillegg til erstatning. Dette gjorde at Leander la på seg nesten 900 g på en uke, fra det gikk det bare oppover. Fra å være en aktiv gutt ble Leander stadig med stillesittende. Han begynte å gjøre ting senere en de andre barna og snart fikk vi også beskjed på helsestasjonen at han kunne ha godt av fysioterapi. Rundt 10 måneders alder endret det seg. Litt etter litt ble han mer aktiv og orket mer, likevel rynket helsesøster litt på nesen når jeg fortalte at han fortsatt ikke reiste seg. Det ble en ny tur til fysioterapeut som ikke mente at Leander var sen på noe måte. Selv om han ikke reiste seg eller krabbet. Han kom seg rundt på rumpen sin og fikk tak i det han ville ha på sin helt egne måte. I dag er Leander en svært aktiv gutt som virkelig elsker å gjøre ting han ikke har lov til. Han går ikke, men har endelig begynt å reise seg. Han har begynt så smått og gå med gåvogn. Jeg innbilte meg at Leander kom til å bli veldig tidlig med alt fordi han hadde Jonas, men slik ble det ikke. Det at han ikke går enda er ikke lengre en bekymring. Jeg har slått meg til ro med at han kan bli 1.5 år før de første stegene kommer.
Ord Leander sier: memma, der, nei, hei, pa-pa, han kan også tegnet for bjørn, nei og mat. Tegnet for mat gjør han kun når Jonas eller vi har gjort det først.
Jonas: Når Jonas ble født ble vi fortalt at ting ville ta tid, han ville henge etter andre barn og jo eldre han ble, jo større ble også spriket. Jonas holdt tritt med sine jevnaldrende helt til han var rundt 8 måneder, da begynte grovmotorikken til de andre barna og bli veldig tydelig i form av at de begynt å krype, satt seg opp osv. Jonas lå likevel godt fremme når det kom til å ha downs. Han passerte kontroller med glans og fikk ofte skryt for ting han gjorde og måten han var på som person. Etterhvert som han ble eldre ble det et sprik mellom hva helsesøster og fastlege fortalte oss, og hva legene i Haugesund mente. Borte på helsesenteret fikk vi gang etter gang skryt som løftet en mamma opp i skyene, men i Haugesund ble vi raskt dratt ned på bakkenivå. På motorisk kontroll rundt 13 måneders alder fikk vi beskjed om at Jonas skulle få skinner, det var utrolig tungt for meg å godta. Likevel ønsket jeg jo at Jonas skulle begynne å gå tidligere. Det var en gledens dag når han 2 juledag tok sine første skritt helt alene, 2 år og 3 måneder. Han gikk hele fem skritt den dagen. I dag går Jonas alt fra 20-30 skritt før han faller, han kan i dag ikke reise seg uten at han holder seg til noe, som f.eks. sofa, puff, bord, skaper osv. Den siste tiden har han likevel begynt å reise seg midt på gulvet, han faller før han rekker å komme seg helt opp. Jonas går langt når han har en hånd og holde i eller et mål. Han kommer seg opp og ned trapper og sofa. Skinnene er nå borte og det til stor glede for meg som mamma.
Ord Jonas sier: mamma, heihei, nei, mat, bil, baby, der, pappa, Jonas, hoor (farmor), lys, voffvoff (hund).
Tegn Jonas kan, mamma, pappa, nei, mat, drikke, bjørn, bok, Målfrid, barnehage, bil, lillebror, ferdig, jobbe, bade, mett, lys.
