Da var det tid til å kåre vinnerene av konkurransene jeg har hatt gående. 

Vinneren av COOP konkurransen og gavekort på 1000 kroner er  : 

Hei!

Jeg er tilbake på Husnes for helgen, men reiser tilbake til Odda i kveld. 3 små vakter igjen på Medisinsk sengepost. Før det venter fri i noen dager og en helg, også starter kjøret igjen på Kirurgisk avdeling. Jeg har vært utrolig heldig for jeg har nemlig fått verdens snilleste kontakt sykepleier når jeg skal i gang på kirurgisk avdeling. Hun alle ønsker. Så det blir nok bra. 

Leander er blitt syk stakkars. Feber og hoste. Ikke det at jeg er overrasket eller noe, er jo nesten på 3 uka uten sykdom nå. Hadde jo blitt for ille om de faktisk holdt seg friske. Det var godt å komme hjem igjen til dem. Nå er det bare 8 uker igjen før mamma er tilbake på heltid, som jeg gleder meg. 

Det er siste sjangse og delta på konkurransen jeg har gående i samarbeid med COOP der dere kan vinne ett gavekort på 1000 kroner. Legg igjen en komentar i dette innlegget( http://mammawesterheim.blogg.no/1365877827_coop_obs_hypermarked.html) og fortell meg hva du kunne tenkt deg å bruke gavekortet på. 

For noen uker siden fikk jeg en forespørsel fra Ecco om jeg ønsket å prøve noen sko som skulle være både tøffe og gode. Dette takket jeg jo selvsagt ja til. Ecco har blitt brukt her i huset siden jeg fikk Jonas. Han fikk sine første par Ecco sko som 9 måneder gammel, det skulle enda gå 1,5 år før gutten vår begynte å gå. Hehe likevel følte jeg at Ecco skoene i blått bare smilte så fint til meg i butikken. Ecco har stort fokus på komfort og ikke minst at de er slitesterke. Kjøper man et par Ecco sko har man gjerne disse i ti år. 

Skoene jeg fikk fra Ecco hadde en stilig blåfarge med neonrosa/orange lisser til. Jeg skiftet ut lissene og tok på noen hvite. Da ble di litt mer meg. Min første tanke var. OI det er jo slike sko farfar går med. Altså i fasong og utseende. Heldigvis hadde jeg en god veninne her den dagen skoene kom i posten som har skofetisj uten like, hun kunne fortelle meg at det var nettopp denne type sko som var inn akkurat i vår/ sommer. Jeg liker meg egentlig best i småsko eller joggesko så det tok litt overtaling før jeg tok skoene på meg.  Det skulle jeg ikke angre. Gud hjelpe meg vel for noen gode sko. Ecco sviktet virkelig ikke der altså. Det at de så ut som farfar sine sko ble etterhvert litt stilig. Senest i går fikk jeg komplimang for skoene mine på senteret i går. Da må di jo bare være stilige da? At det bare er jeg som henger etter litt ? Hehe. Muligheten for at de blir en favoritt fremover er ikke umulig. Jeg ser flere bloggere har ment at ett par mørke jeans passer perfekt til disse skoene. Selv ser jeg for meg et par lyse jeans med noe blått på overkroppen. En stilig oversized t skjorte kanskje.  Jeg for min del har brukt skoene til både joggebukse, beige jeans og vanlige mørke blå bik bok jeans. 

Jeg har vært så heldig at jeg i samarbeid med Ecco har fått muligheten til å holde en liten konkurranse for dere. Jeg skal få dele ut to smartphone vesker i ekte skinn som har en verdi på 899kr pr stk. Dersom du skulle ønske en selv eller visste om en som kunne tenkt seg en slik veske. Legg igjen en kommentar så trekker jeg ut to heldige vinnere. 

 //Annonse 

Hei! 

Nå er det endelig Barnas dager hos Coop Obs Hypermarked igjen.  Denne gangen som sist får dere lesere muligheten til å vinne ett gavekort på de varene dere selv ønsker å kjøpe. Jeg har allerede funnet ut at festdrakten som guttene skal ha til 17 mai skal i år kjøpes hos Coop Obs Hypermarked. Billige og ikke minst veldig fine.  Ellers så la jeg min elsk på 3-hjuls syklene til småbarn. Jonas har nettopp lært seg å trø på trøene noe som gjør det enda mer gøy å gå til innkjøp av noe litt mer solid. 

Litt informasjon om Coop Obs Hypermarked : 

• De har en av landets største varehus som gjør det enklere å gjøre store innkjøp, som igjen gjør det billigere. 
• Faste lave priser.
• Mange gode og ulike tilbud hver uke, som gjør det lønnsomt å stor handle. 
• Coop Obs Hypermarked er mange familiers førstevalg nettopp fordi man får alt på ett sted og slipper å vandre videre til nye butikker fordi man magler varer. 
• Stor familier slipper også å manøvrere seg frem i trange midtganger fordi det er stor plass mellom reolene. 
• Gratis parkering. 
• Coop Obs Hypermarked sier det egentlig veldig bra selv . " Enkelt, rask og billig". 

Hei!

Dagen i dag ble så mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Jeg stod opp med guttene i dag slik at Kjartan fikk sove frempå. Denne dagen har jeg grudd meg til evig lenge. I dag skulle vi nemlig ned å kjøpe briller til Jonas. Herregud så lenge jeg har utsatt det, av den enkle grunn at jeg ikke vil innse at gutten ser dårlig. JEg prøver å riste på hodet av meg selv og si at kjære vene GB det er snakk om briller, ikke livet men det var ikke noe gøy likevel. Heldigvis var Jonas ved bedre mot enn meg. Han smilte fra øre til øre til hun som hjalp oss. Prøvde på uttallige briller og Jonas satt så tolmodig å tok i mot. Vi fant to stykk som ikke var så ille, jeg vil ikke si de var særlig vakre heller, men heldigvis er Jonasen min like fin uansett da. Etter brilleprøving så tok vi oss en is på konditoriet. Det syntes hvertfall gutten min var veldig gøy. Når isen var spist opp fikk Jonas sitte i sånn, bilhandlevogn og det var tydelig en gutt som følte seg veldig stor. Han satt så fint og hilste på folkene som gikk forbi. 

Når vi kom hjem var Leander stått opp fra luren sin, så han og Kjartan koste seg med litt lunsj. Jonas var sliten etter handleturen vår og sovnet ganske så fort i sengen sin. Da så jeg min mulighet til å ta igjen litt tapt søvn jeg også. Ettermiddagen ble brukt slik guttene liker det best, nemlig sammen med sin farmor og besten. Hva skulle vi gjort uten foreldrene til Kjartan ? Så kjærlige og omsorgsfulle at jeg nesten ikke vet hvordan jeg kan takke dem for alt de gjør for oss. Heldig er jeg som har slike fantastiske besteforeldre til barna mine.  

Jeg står opp. Øynene mine er røde. Nok en kveld har jeg lagt med meg tanken om at jeg har sviktet som mamma. Guttene mine går i gjennom kanskje den største endringen som barn. Leander lager setninger av ord og Jonas lager lyder om til ord. Jeg sitter igjen i Odda for å fullføre mine siste små skritt av utdanningen. Det gjør for vondt å blogge, blogge om savnet og alt jeg går glipp av. Guttene mine, har fra den dagen de kom ut av magen min vært mine alt. Jeg er den type mamma som gledelig sender barnet mitt i barnehagen selv om jeg har fri, men samtidig er jeg mammaen som får vondt i magen av tanken på å ikke se dem hver dag. Jeg er avhengig av barna mine. 

Jeg har hatt min første fulle uke uten å se guttene. 7 dager. Den tøffeste uken jeg noensinne har gått gjennom. Savnet har vært helt enormt.  Du har sviktet som mor hvisker hjertet. Stå i det hvisker hodet. Guttene savner mammaen sin. De spør etter meg når de står opp, når de våkner i barnehagen og når de legger seg om kvelden. Jonas har sagt sin første setning. " Mamma jobber". Det som skulle være den største gleden ble til den verste smerten.  Jeg våker over dem når de sover. Stikker nesen min ned i sprinkelsengen og legger øre til de små hjertene og lytter til slagene som vitner om gode drømmer. Jeg er hjemme igjen for helgen og jeg elsker det. Jeg står gledelig opp, jeg bytter bleier bæsjebleier med et smil, jeg stryker dem kjærlig over ryggen mens de små hodene legger seg rolig ned på brystet mitt. Jeg kjenner på gleden av å ha disse to småtrollene i livet mitt. Herregud så heldig jeg er. 

10 uker igjen sier jeg til speilbilde mitt. 10 uker så er alt over, men vil de klare å glemme ? Vil de bli trygg på at denne gangen er mamma tilbake for godt ? Hadde jeg fått valget igjen ville jeg valgt anderledes, det kan jeg bare si med en gang. Jeg hadde tatt pemisjon med Leander. Jeg hadde valgt et annet praksisforløp som gjorde at ikke sykehusprakisene kom etter hverandre på samme måte. Heldigvis var jeg ikke klar over hvordan det ville bli, for premien er rett der fremme. En tittel, en bacholor grad, en fremtid, men til hvilken pris? 

Jeg skal stå i det, ingen tvil om det. Men jeg kjenner at det tærer på kroppen. 

Hei alle sammen!

Jeg ser virkelig frem til denne påskeferien her. Herregud så deilig det er å kunne våkne til barneprat ( LES: barneskrik og hyl og skrål).  Guttene virket litt overrasket over at mamma var hjemme når de kom hjem fra barnehagen i dag. Det gjorde både vondt og godt. Vondt på den måten at de ble overrasket, men godt over at jeg kunne vise at jeg er her nå. I morgen får vi besøk av Hege og barna hennes. Hun har også en gutt med Down syndrom litt eldre enn Jonas. Blir spennende og se hvordan guttene går sammen.  På onsdag pakker vi i bilen og reiser ned til Anne, Simen, Martine og fineste lille Julian Andrè. DET ser jeg virkelig frem til. Herregud som jeg savner den herlige familien i sør.  Der blir vi ut påsken. Dere må ikke tro Anne og jeg skal ligge på latsiden av den grunn. Neida, Anne har fylt opp påsken min med mange kjekke jentekvelder og kos så jeg tror nok det blir en minnerik påske. Det som er så greit er at Kjartan og Simen kose seg så godt i hverandres selskap så de kommer nok til å syns det er helt topp at vi jentene er ute av hus på kveldstid. 

Ettermiddagen i dag ble selvfølgelig brukt til litt kos med Jonas og Leander.  Jonas har fått utrolig mye språk nå. Det kommer nye ord på rad og rekke og jeg synes virkelig han er veldig langt fremme når det kommer til språk. For ukjente er nok mange av lydene hans helt ubetydelige, men for meg er de som musikk altså. Jeg fryder meg når bokstaven T kommer når han er på vei opp trappen og vet at bablingen som kommer etter er hans måte å stadfeste at han faktisk går i en trapp. Eller når han kikker på Drømmehagen og sier Vakkalakki og lille søte Makkapakka pryder TV`en vår.  Leander er som en liten pappegøye om dagen. Han gjenntar de fleste enstavelses ord jeg sier.

Når guttene var i seng reiste jeg ut på spillekveld til Maren. Der koste vi oss med kjempe god pizza og til dessert var det sjokoladefondant(?) med iskrem og jordbær, så i kveld har jeg ikke lidd noe nød når det kommer til mat hvertfall. Etter at alle sammen lå og veltet seg i medlidenhet over altfor mye mat, var det tid for å spille litt. Aldri så mett at vi ikke får spilt litt vettu. Jeg måtte kaste inn håndkle litt tidligere enn forventet for jeg er ikke helt god om dagen. Så påsken min starter vell med en aldri så liten antibiotikakur tenker jeg.  

Så ikke dette bare helt himmelsk ut??

Strålende sol på Husnes i dag!

Sofakos med fineste Jonasen min <3

Kjære lesere, som jeg har skuffet dere den siste tiden. 

Jeg har vært klar lenge nå, altfor klar til å legge bloggen på hyllen for godt. Kanskje skrive den ut og lage min egne lille bok av alle innleggene som jeg har delt. Livet som har pasert så altfor fort. Jeg har blogget i 3.5 år nå og delt mine innerste og dypeste tanker. I dag slo det meg at jeg er langt fra klar til å avslutte dette kapitellet. Jeg har delt med dere fra jeg startet livet som mamma, jeg har "vokst opp" sammen med dere og når jeg først velger å avslutte dette kapittellet skal jeg gjøre det på skikkelig vis.  Så dere blir ikke kvitt meg med det første. 

Ukene suser forbi og jeg er snart halvveis i praksis i Odda. Det å være borte fra guttene blir tyngre og tyngre. Leander vill ikke lengre kose med mammaen sin når hun kommer hjem. Han gråter sårt når jeg klemmer han og virker uttrygg når han legger seg. Det skjærer meg langt inn i hjertet. Han er ikke vant med at jeg er borte. Han er vant med at mamma er der hver eneste dag, morgen som kveld. Jonas han takler det bedre, men så er jo han også eldre og har bedre forståelse av tid. Eller kanskje det er nettopp det at han har mindre forståelse av tid som gjør at han smiler like pent til meg når jeg kommer hjem hver dag som når jeg kommer hjem ved ukens slutt?

Selve praksisen går veldig greit. Sykehus er ikke noe for meg. Tror jeg rett og slett trives best når jeg har muligheten til å bruke tid på pasientene. Tiltros for at det er veldig vanskelig å reise fra guttene hjemme, går tiden i Odda veldig fort. Vi er fire stykker som bor sammen på et slags internat eller studenthjem om du vil. Vi finner på ganske mye koselig sammen. Jeg flyttet inn forrige uke etter at jeg innså at pendling frem og tilbake hver dag, ble for mye for meg. Så har jeg begynt å trene. Treningssenteret i Odda er utrolig mye bedre enn det vi har på Husnes. Der handler ikke alt om å pumpe folk for mest penger, men fokuset ligger på at folk skal like å trene der. For studenter har de også helt supre priser og muligheten for månedsabonomang som ikke blakker en fullstendig. Jeg gleder meg hvert fall til jeg kommer skikkelig i gang.

Jeg kan nå også skryte på meg en bachelorgrad. Desverre gikk jeg ikke helt til topps denne gangen heller, men jeg vet at jeg la hjerte mitt i oppgaven, men den akademiskebiten som feks skrivefeil og setningsoppbyggning gjorde nok at oppgaven mistet litt troverdighet. Jeg fikk likevel en god karakter som jeg kan være stolt over. 

Hei dere!

Helt siden jeg var gravid med Leander har jeg alltid vært veldig forelsket i Newbie serien som KappAhl har hatt for spedbarn. Jeg husker spesielt en Vår/høstdress som var maskin heklet på ett vis gjorde meg helt dårlig fordi den var akkurat litt for liten i størrelse for det Leander brukte på den tiden. Gleden var derfor stod når KappAhl utvidet Newbie serien helt opp til størrelse 98.  Både Jonas og Leander har det siste året hatt flere plagg fra KappAhl etter det åpnet på stor senteret vi har på Husnes.  For bare noen uker siden meldte jeg meg også inn i  KappAhl sin fordels klubb, så titt og ofte får jeg meldinger på telefonen om kjekke fordeler for oss som er medlemmer, senest på torsdag kom det melding om 25% rabatt på en valgfri vare og jeg kunne også ta 3 og betale kun for 2 i barneavdelingen. 

Nå som våren endelig begynner å vise seg fra god siden kjenner jeg det klør i fingrene etter å oppdatere vår garderoben til guttene. Lyse og lette, men likevel bruksvennlige klær så høyt hos meg denne våren. Kanskje ikke helt ideelt med tanke på at Leander fortsatt spiser med hele seg, men til Jonas har jeg den siste tiden falt veldig for hvite tynne gensere og lyse bukser. Nå er det ikke lenge til 2 års dagen til Leander heller og for den anledning tenkte jeg å ta de med til fotografen. Så jeg har allerede kikket litt rundt på ulike nettbutikker for å finne noe som ser kult ut, men som samtidig lar barn være barn og ikke små voksne menn. Det å finne klær som er "fotograf" pene kan være en liten utfordring når det kommer til lille komlen vår, men jeg fant faktisk noe inne på nettsidene til KappAhl som jeg falt veldig for. Sjokkerende nok fra Newbie serien. Hehe. Jeg har også lagt inn bestilling hos besteforeldrene mine for vårdressen fra serien Kaxs, den grønne. Syns den fargen var så utrolig fin.

Her kommer noen av mine favoritter til guttene. 

Cardiganen finner du HER

Hvit skjorte HER

Den grønne parkdressen HER

Mørk dongeri bukse HER

Lys dongeri bukse HER

Skrevet i samarbeid med KappAhl.

Det pågår for tiden en konkurranse der de herlige damene bak Easy Tran ( som jeg tidligere har skrevet om) søker ett barn under tre år til å være EasyTran sitt ansikt utad. Denne sjangsen kunne jeg nesten ikke la gå i fra meg. Husker dere bilde jeg tok av Leander den gang han brukte Easy Tran for å få det i seg ? Pr i dag, objektivt sagt selvfølgelig. Har jeg ikke sett en finere Easy Tran baby. Det lå han så fint på gulvet i solsteken og smattet i seg tranen sin. Tenk at lille bollen min har vært så liten. 

Frist for opplastning av bilder er 15. mai.

Finalister plukkes 25. mai.

EasyTran-babyen annonseres 08. juni.

Litt konkurranse regler er det : 

• Foreldre kan delta med alle barn under 3 år, men bare ett bilde pr. barn.
• Det er kun barnets foresatt som kan delta i konkurransen, man kan ikke melde på barn på vegne av andre
• Bilde som sendes inn er ikke det samme som vill komme på pakningen. Vinneren må samtykke til å møte en fotograf som kommer dit du bor for å ta forsidebilde
• Begge barnas foreldre må være informert og enige om deltagelse i konkurransen.
• Det er kun lov å stemme en gang pr. barn, per dag.
• Du trenger ikke ta bilde av barnet med en tranflaske eller sammen med EasyTran.
• Det er ikke lov å bruke lokkemidler for å sanke stemmer.
• EasyTran forbeholder seg retten til å fjerne bilder fra nettsiden som kan bryter med konkurransereglene, virker støtende eller av en annen grunn ikke er egnet til å være med i konkurransen.

Hva kan man vinne??? 

Barnet til én vinner blir vårt ansikt på EasyTran-pakningen som selges i apoteker og barnebutikker over hele landet. En fotograf tar bildene som skal brukes, og du får også en egen bildeserie av barnet til odel og eie. I tillegg får vinner, samt to finalister gratis årsforbruk av EasyTran og Möller's tran.

Les mer om "Jakten på EasyTran babyen HER"

Stem på vårt bidrag til konkurransen *HER*  - Om dere mener at Leanderen vår er verdig årets EasyTran baby ;)