Det er søndag og tid for en liten konkurranse. Denne gangen er jeg så heldig å har fått til et samarbeid med Stena Line. De har en konkurranse gående på facebook der du som leser og facebookbruker kan vinne fine premier.

1. premie: Reise med Stena Line t/r Oslo - Frederikshavn for to voksne og to barn inkl. lugar og bilplass. 2 overnattinger på Hotel LEGOLAND eller Lalandia Billund. Inkludert 3 dagers fri entré til LEGOLAND, samt fri entré til Lalandias Aquadome og Monky Tonky Land.

2. premie: Reise med Stena Line t/r Oslo - Frederikshavn for to voksne og to barn inkl. lugar og bilplass. En overnatting på Lalandia Billund. En familiebillett til LEGOLAND, samt fri entré til Lalandias Aquadome og Monky Tonky Land.

3. premie: Reise med Stena Line t/r Oslo - Frederikshavn for to voksne og to barn inkl. lugar og bilplass. En overnatting på Hotel LEGOLAND. En familiebillett til LEGOLAND.

4 - 14. premie: Inngangsbillett til Legoland for to voksne og to barn.

Det eneste du trenger å gjøre er og logge deg inn på din facebook og svare på 4 spørsmål som Stena Line har lagt ut på sin facebook side. 

Har du likevel planer om en liten feire sammen med venner eller din familie er det også mulig å bestille tur i til en meget gunnstig pris. Mer informasjon om dette kan du finne HER !

Et lite tips er at du finner svarene på facebook konkurransen på denne siden.

Hei! Jeg er på vei til senvakt, men først ville jeg dele litt av dagen min med dere. I går var jeg til frisøren mens svigermor og tante Trine passet guttene, hun ble med meg hjem etterpå siden Kjartan var på Stord på jobb(fest). Planen var at vi skulle kose oss riktig så mye, det endte med at jeg sovnet på sofaen og Trine gjorde alt for å vekke meg. Klokken halv elleve klarte jeg endelig å åpne ene øyet og da fikk jeg så dårlig samvittighet.

Guttene ville at det skulle være morning klokken 05.45 i dag. Helt uaktuelt. Gikk inn og la Leander ned igjen og fikk sove helt til klokken halv sju. Hehe, men det var ikke så ille da. For guttene var nemlig i storform og vi ventet besøk klokken ti. Jonas ble kjempe trøtt i halv ti tiden og måtte bare legges, tydelig at Leander har vekket han litt for tidlig ja. Etter at besøket var gått la vi Leander og Jonas stod opp.  Da tok vi på oss ytteklær og gikk ut for å prøve de nye skoene hans. Etter kanskje 10 minutter begynte det og regne. Tok med meg Jonas inn igjen, men han gjorde klar tale at han ville ut å gå mer. Derfor pakket vi på oss regnklær. Jonas har til og med fått seg helt ny regndress ettersom fjor årets er blitt for liten. Valget i år falt også på Reflex sin. Kostet 499kr, men jeg vil påstå det er vel brukte penger.

Dere skulle sett han, gikk opp tunge bakker sammen med gåvognen sin og på flate strekninger skubbet han den fra seg og gikk opptil 20 skritt.  En smule stolt mamma, som gliste fra øre til øre når bilistene som kjørte forbi smilte fint.

Hei! Jeg fikk et spørsmål på facebook siden min om jeg ikke kunne skrive litt om utviklingen til Leander og Jonas og det kan jeg jo.

Leander: Når Leander ble født var han er svært sterk baby. Han holdt hodet oppe fra første stund og har aldri vært en dingler. Det var egentlig ganske rart ettersom vi måtte passe på nakken til Jonas så lenge. På helsestasjonen under 6 ukers kontrollen fikk vi masse skryt og legen mente han lå godt fremme i løypen. Leander var en matglad gutt fra den dagen han kom ut av magen og brukte store deler av tiden på å ligge til brystet. Dette gjorde at vi begynte med morsmelkerstatning. I nesten en uke holdt vi på med pupp i tillegg til erstatning. Dette gjorde at Leander la på seg nesten 900 g på en uke, fra det gikk det bare oppover. Fra å være en aktiv gutt ble Leander stadig med stillesittende. Han begynte å gjøre ting senere en de andre barna og snart fikk vi også beskjed på helsestasjonen at han kunne ha godt av fysioterapi. Rundt 10 måneders alder endret det seg. Litt etter litt ble han mer aktiv og orket mer, likevel rynket helsesøster litt på nesen når jeg fortalte at han fortsatt ikke reiste seg. Det ble en ny tur til fysioterapeut som ikke mente at Leander var sen på noe måte. Selv om han ikke reiste seg eller krabbet. Han kom seg rundt på rumpen sin og fikk tak i det han ville ha på sin helt egne måte. I dag er Leander en svært aktiv gutt som virkelig elsker å gjøre ting han ikke har lov til. Han går ikke, men har endelig begynt å reise seg. Han har begynt så smått og gå med gåvogn. Jeg innbilte meg at Leander kom til å bli veldig tidlig med alt fordi han hadde Jonas, men slik ble det ikke. Det at han ikke går enda er ikke lengre en bekymring. Jeg har slått meg til ro med at han kan bli 1.5 år før de første stegene kommer.

Ord Leander sier: memma, der, nei, hei, pa-pa, han kan også tegnet for bjørn, nei og mat. Tegnet for mat gjør han kun når Jonas eller vi har gjort det først.

Jonas: Når Jonas ble født ble vi fortalt at ting ville ta tid, han ville henge etter andre barn og jo eldre han ble, jo større ble også spriket. Jonas holdt tritt med sine jevnaldrende helt til han var rundt 8 måneder, da begynte grovmotorikken til de andre barna og bli veldig tydelig i form av at de begynt å krype, satt seg opp osv. Jonas lå likevel godt fremme når det kom til å ha downs. Han passerte kontroller med glans og fikk ofte skryt for ting han gjorde og måten han var på som person. Etterhvert som han ble eldre ble det et sprik mellom hva helsesøster og fastlege fortalte oss, og hva legene i Haugesund mente. Borte på helsesenteret fikk vi gang etter gang skryt som løftet en mamma opp i skyene, men i Haugesund ble vi raskt dratt ned på bakkenivå. På motorisk kontroll rundt 13 måneders alder fikk vi beskjed om at Jonas skulle få skinner, det var utrolig tungt for meg å godta. Likevel ønsket jeg jo at Jonas skulle begynne å gå tidligere.  Det var en gledens dag når han 2 juledag tok sine første skritt helt alene, 2 år og 3 måneder. Han gikk hele fem skritt den dagen. I dag går Jonas alt fra 20-30 skritt før han faller, han kan i dag ikke reise seg uten at han holder seg til noe, som f.eks. sofa, puff, bord, skaper osv. Den siste tiden har han likevel begynt å reise seg midt på gulvet, han faller før han rekker å komme seg helt opp. Jonas går langt når han har en hånd og holde i eller et mål. Han kommer seg opp og ned trapper og sofa. Skinnene er nå borte og det til stor glede for meg som mamma.

Ord Jonas sier: mamma, heihei, nei, mat, bil, baby, der, pappa, Jonas, hoor (farmor), lys, voffvoff (hund).

Tegn Jonas kan, mamma, pappa, nei, mat, drikke, bjørn, bok, Målfrid, barnehage, bil, lillebror, ferdig, jobbe, bade, mett, lys.

<3

Hei! Nå er 17.Mai kaken laget og begge guttene har fått seg bunad. Det var ikke en selvfølge nemlig. Var på jakt etter bunad til Leander i går, men på Stord var det meste utsolgt. De hadde en igjen i strl 68, så det slo jeg fort i fra meg. Så derfor var planen at Leander skulle ha tøff dress og Jonas skulle ha bunad. Så skar det seg. Jeg skulle nemlig leke husmor og tenkte jeg skulle stryke bunaden før bruk. Først skjorten, det gikk egentlig ganske greit. Litt pirk var det jo selvsagt, men ikke nevneverdig. Så tenkte jeg, jaja kan nå like så godt ta litt på vesten til Jonas også da. Så skjer det, jeg presterer å snu innsiden ut og sette ned strykejernet. Det sa bare " Piiiissshhh" så var halve vesten borte på innsiden. Jeg hylte å skrek og bannet.  Typisk at noe sånt skjer. Sendte melding til de veninnene jeg har som har barn som er på en av guttene sin størrelse. Den gang ei.

Så ble det til at jeg ydmykt la ut mitt lille feilgrep på " Finn Kvinnherad" på facebook. Kan tenke meg de andre medlemmene lurte på hvilket mehe jeg egentlig er. Så tittet solen frem. En mamma i guttene sin barnehage hadde en bunad. Ikke bare hadde hun en bunad hun kom på døren med den, innpakket og med lappene på.  Jeg var helt i ekstase, på nippe til å kaste meg rundt halsen på henne. Samtidig som jeg fikk beskjed om at hun hadde en bunad, var det en annen mamma i barnehagen til guttene som tipset om super billige bunader til den nette sum av 149 kr nede på en butikk på senteret. Jeg la telefonangsten til side og ringte ned og spurte med min fineste stemme om de hadde flere igjen i enten 86 eller 92. Desverre var den minste størrelsen i 104. Men, hun kunne sjekke på bakrommet for sikkerhetsskyld. Halleluja! Tror dere ikke at der henger det en bunad PÅ TILBUD(!) i størrelse 92. Jeg jublet og hoiet nok en gang i telefonen. Damen må jo ha trodd jeg var på nippet til å bikke over.

Long story, stil long. Begge de fine guttene mine har bunad til i morgen, men skjortene for heller bare være litt skrukkete for jeg har ingen planer om å stryke noe mer på en stund!

Ja hva tenker jeg egentlig om fremtiden for Jonas. For å være helt ærlig så har jeg ikke tenkt så mange tanker enda. Så drømmene og ønskene mine blir det vel jeg kommer til å skrive om.

Fra første stund når det gikk opp for oss at Jonas hadde down syndrom så raste jo alt av fremtidsdrømmer sammen og det var jo nettopp dette så gjorde så vanvittig vondt. Sakte men sikkert så har vi bygget oss opp igjen samme drømmer, men bare med litt mindre forventninger. Jeg ønsker ikke at Jonas skal i noe spesial klasse eller på spesial skole. Han har akkurat de samme mulighetene for å lære som det Leander og alle andre barn har. Klart han trenger mer tid og tid skal han få. Om jeg må sitte flere timer å repetere ord for ord hva vi leser så skal jeg gjøre det. Om vi må bruke hver eneste ettermiddag i flere måneder så skal han lære å sykle på vanlig tohjuls sykkel så vet jeg at det gjør vi. Når Jonas begynner på skolen så skal han gå med barn i samme årskull, ikke fordi jeg forventer at han skal klare å lære alt, men fordi jeg tror det vil bli godt for han og ha noen å strekke seg etter. Ikke minst ha barn rundt han på samme alder.

Når Jonas blir ungdom så tenker jeg at andre vil begynne å påpeke at han er annerledes, det er jo ikke til å stikke under en stol at han kanskje også vil bli mobbet. Kjenner at jeg gruer meg til den første gangen jeg hører eller får vite at noen har vært stygg meg han.  Det er jo det som er det verste med hele dette ekstra kromosomet, at andre hele tiden skal påpeke at han er annerledes, ting han ikke klarer og ikke minst tro at han er en byrde. I mine øyner er ikke Jonas andreledes. Han er Jonasen vår som bare ikke går og snakker like godt som de andre på hans alder. Det er vondt å tenke på at mitt barn mest sannsynlig vil bli mobbet og plaget for noe han aldri kan gjøre noe med. Jeg ønsker likevel at Jonas skal finne noen som godtar han for den han er. At han blir en del av fellesskapet i klassen. For akkurat de tingene der kan jeg som forelder gjøre noe med. Jeg har muligheten til å gripe fatt i ting, snakke med lærere og andre foreldre. Noen ganger er det akkurat dette som er viktig, at andre foreldre vet at vi også ønsker å delta og det at vi er åpne om Jonas sitt ekstra kromosom. Jeg tror nok det vil lette på den usikkerheten som ofte gjør at downs syndrom blir diskutert så mye. Andre mennesker vet ikke hva de kan forvente av et menneske med ett ekstra kromosom.

Jeg er jo ikke en forelder som kommer til å sitte på sidelinjen når det kommer til sosialisering av Jonas. Selv om det vil skjære meg langt inn i hjertet å vite at jeg må faktisk fortelle andre foreldre at jeg ønsker at deres barn skal ta kontakt med Jonas og inkludere han. Så er dette noe jeg kommer til å gjøre med største glede så lenge Jonas har det fint. For når ungdomsårene er over og de andre barna vokser litt, så er det plutselig litt greit igjen. Da kommer aksepten og ting vil gjerne bli litt lettere, men jeg ærlig innrømme at ungdomsskole årene er de jeg gruer meg mest til.

For jeg vet for stygge barn kan være og jeg vet hvordan min egen tankegang var den gangen, men mest av alt vet jeg hvor feil jeg tok.

God kveld!

I går ringte de nok en gang fra barnehagen. Leander hadde hatt to ganske ille bleier, noe som resulterte i, at Kjartan måtte komme og hente han. Vi hadde et ørlite håp om at det bare var tenner eller noe annet som skapte litt løs mage. Den gang ei, vi våknet til at "shittlukten" slo i mot oss når vi gikk inn på guttene sitt soverom i dag tidlig. Leander satt smørblid full i bæsj, rett og slett. Etter et aldri så lite morgenbad var han ren og pen. Jonas er enda ikke blitt smittet, vi får jo bare krysse det vi har på at det holder seg slik. Med en sånn mage er det jo 48 timers karantene på lille pjokken. Derfor ble han med mamma på skolen i dag. Vi hadde en lekende lett skoledag i dag så derfor gikk det veldig greit og ha han med seg.

Leander var en drøm. Smilte og koste seg skikkelig i glansen. Jentene la frykten for baskelusker til siden og koste og klemte på han. Lykke til sier jeg bare. Han sovnet så fint i vognen sin etter at vi hadde spist lunsj. Kan faktisk si at det er 1000 ganger lettere å ha med seg Leander på skolen enn Jonas. Tiltros for at jeg ser på Leander som mer krevende enn hva Jonas er.  Fikk selvfølgelig masse kommentarer på at trollungen vår var svært lik på mammaen sin. Det gleder jo et mammahjerte. Tror nok det er litt øye som ser, for plutselig mener noen at han er lik Kjartan. 

Etter at skolen var ferdig reiste vi på shopping. Jeg kjøpte meg litt pynt til stuen og det ble så utrolig fint. Fat, lys, blomster og hjerter. Var så stolt når jeg viste det frem, hehe. Jeg er jo ikke særlig flink når det kommer til pynting og sånn. Vel hjemme hentet jeg Jonas i barnehagen og på veien møtte vi tante Trine og plukket henne like greit med oss hjem. Hun var like snill og god som alltid og passet guttene mens jeg fikk rydde vekk litt i stuen. Det såg rett og slett ut som et bomba horehus som vi sier på godt Oddisk. Det var helt fantastisk og observere guttene i dag. Leander hermer etter ALT Jonas gjør. Tar Jonas en leke, skal Leander på død og liv leke med den. Klatrer Jonas i sofaen skal Leander også gjøre det. Blir kjempe fornærmet når Jonas gjør ting som han ikke klarer. Det beste var når Jonas fant ene sandalen sin og begynte å dra i borrelåsen. Da tok likegodt Leander venstreskoen, kikket bort på storebror og kopierte bevegelsene hans.  Når han ikke fikk det til, delte han broderlig til helten sin.

Måtte bare legge til di fine skoene Jonas fikk seg i går.  Han syntes det var litt uvant, men det går over all forventning.

Det er jo ikke noe å kaste under en stol at Leander ikke har vært en av de raskeste barna når det kommer til motorisk utvikling. Derfor var det utrolig gøy at han i dag tok tak i gåvognen og gikk MASSE. Han falt men lot ikke det stoppe han. Får bare beklage at videoen er skjev, men jeg fikk ikke til å snu den, da ville den nemlig ikke laste seg opp.

Hei! "Endelig" er vi tilbake igjen. Jeg tok til tårene når jeg sa hade til mormor i dag. Ville ikke reise hjem på noen måte. Fikk det obligatoriske kysset i pannen min og en riktig så god klem. Da rant begeret over for min del. Jeg så ut som en skikkelig drittunge der jeg sprang til bilen mens leppa sank ned på knærne. Vi var hjemme så sent fra Danmark i går at jeg rakk rett og slett ikke å blogge. Kjartan bestemte nemlig når vi skulle stå opp for å rekke båten. 05.00 ble dyna brutalt revet bort fra min ellers så varme kropp. Men, endelig fikk jeg gleden av å vekke mine søte små. Det har pr. dags dato aldri skjedd enda. De våkner som regel når de hører vekkerklokken min uavhengig av når den ringer.

Vi hadde en kjempe tur til Danmark. Særdeles god tid. Reiste ned med kvart på ni båten og var ikke hjemme før klokken tolv.  Dere kan tenke dere selv at det ble en del dødtid. Hehe. Noe Simen passet på å fortelle meg hvert 10 minutt. Jeg ble nemlig selvskreven reiseleder. Vi kom oss likevel helskinnet hjem. Med oss hjem ble både klær, brus, snus, smarte plast bokser, snop og øl til Kjartan da. Turen i seg selv var ikke så viktig, men at vi fikk bruke litt tid sammen med Anne, Simen og Martine var utrolig koselig. Guttene eller rettere sagt Leander gav oss noen utfordringer. Han er jo som dere selv ser VELDIG glad i mat og veldig lite glad i å sove i vogn. Men, etter litt skrik og hyl sovnet han endelig på båten på vei hjem.

Heldigvis er det ikke mange ukene til jeg skal nedover igjen. Jeg har nemlig store planer om å hive meg i bilen den dagen Anne føder lille prinsen. Svigermor har nok en gang sittet times vis med strikkepinnene slik at minste lillebror skal få seg et godt og varm hentesett. Det blir ganske likt Leander sitt, men en litt annen blåfarge. Tror nok han blir sykehusets fineste prins. I morgen starter hverdagen igjen. Det er ikke mange skoledagene igjen før sommerferie, noe jeg virkelig ser frem til. Jeg blir nok derfor å jobbe masse ekstra fremover. Sommerferien skal nemlig nytes og ikke jobber fullstendig bort. Det neste året blir tøft nok som det er, derfor unner vi oss en super ferie dette året.

Her er litt bilder fra Danmarksturen vår :)

Vi koser oss sånn, har nesten ikke ord jeg. Onsdag til søndag er rett og slett ikke lang nok tid. Jeg gleder meg bare til å komme ned igjen. I dag reiste vi først på sørlandssenteret og var der noen timer, guttene fikk seg masse nye bøker til en super billig penge. 5 stk barnebøker til den nette sum av 205 kr. Leander fikk seg også sitt første par med sko. De var fra Ponni og på super tilbud til 199kr. De er mye foran og har stiv hælkappe. Jeg vet at fysioterapeuten mente han ikke trengte sko, men siden han har begynt å gå litt til bordet nå så syntes jeg det var på tide. Jonas fikk seg en brio gå-vogn. Han har bare hatt en plast gåvogn som ikke er veldig stabil. De blir nok å dele på den når Leander blir litt mer stødig, men enn så lenge hylgriner han bare vi nærmer oss vognen. Hehe. Tøffingen vår.

Kjartan fikk også gleden av å kjøpe seg noen dubbeditter. Ingenting gleder hjerte hans mer.  Vi er derfor stolte eigere av både ny Ipad og kompakt kamera. Føler vi trenger et lite kamera nå som vi skal til syden, ikke veldig gøy å drasse rundt på det store speil refleks kameraet der nede. Pluss at jeg har helt angst for at det skal bli ødelagt. Føler vel jeg har ødelagt nok av Kjartans dubbeditter opp gjennom årene. Jeg derimot, jeg fikk meg ikke så mye nytt. Et tubeskjerf på tilbud til 59,90. Menmen, jeg har store planer om å handle stort når vi reiser til Danmark i morgen.

Etter litt shopping reiste vi opp til tanten min for å spise ferske reker og det som hører til. Det var altså så godt. Store, flotte sørlandsreker. Yummy in my tummy! Det skal jeg love dere, det har ikke vært noe slankekost her nede. Hjelpes meg! Mormor forer meg som om jeg skulle vært underernært, akkurat slik en mormor skal. Utrolig godt å se tante igjen. Hun var like sprudlende som alltid, lo seg skakk av Leanders appetitt. Noe egentlig samtlige gjør. Stakkars gutt, skulle trodd han aldri hadde fått mat før når det kommer mat på bordet.

I morgen reiser vi altså til Danmark med Anne, Simen og Ida Martine. Vi G-L-E-D-E-R oss!

Jonas og Leander tester den nye gåvognen sin.