God kveld!

Guttene er nettopp lagt, når jeg kom hjem fra praksis i dag spiste de middag før vi gikk oss en lang tur. Hadde Jonas i bæremeisen og Leander i concerti bæreselen. Det gikk bra, men jeg tror nok jeg må lære meg og stille inn både bæreselen og bæremeisen bedre før jeg begynner og gå. Kjartan og jeg byttet litt på hvem som bar hvem. Slik at vi fikk øvd oss litt til våren, når vi skal gå alle fjellturene våre. Hehe. Guttene ble litt kalde på slutten, planen var jo bare å gå en kort tur, men vi var ute i 1.5 time. Når vi kom hjem fikk guttene seg et varmt bad. Planen var å lage grøt som kos. Men, når vi var ferdige å bade var begge to helt kaputt.

Jonas var så flink å gå i vinterskoene sine i dag. Gått litt på sokkene sine også, altså uten skinner og sandaler. Det er ett kjempe stort skritt. Snakket med klinikken der han har fått skinnene, muligheten er stor for at de velger å klippe ned skinnene når vi kommer dit. Nå er vi blitt så vant med å ha dem på, så den dagen di ikke lengre skal brukes vil det nok føles rart. Alt går så fort nå. Jonas er i full gang med gåingen og Leander blir bare flinkere og flinkere for hver dag som går.

Solen har skint på Husnes i dag. I morgen har jeg senvakt, så da skal dagen brukes på tur. Vi har kjøpt inn pølser og brød. Tenkte å gå oss en tur innover i Handlelandsdalen. Der er det så fint nå som solen endelig titter frem, litt og litt mer for hver dag som går. På torsdag har jeg midtevaluering, da er jeg godt over halvveis i praksisen. Kjenner at det skal bli godt å komme seg tilbake på skolen igjen. Jeg elsker praksis, men det er noe med å møte alle sammen igjen. Høre hva folk har opplevd og hvordan de har taklet di forskjellige praksisene.

I kveld skal Kjartan lage kebab til oss. De siste ukene hjemme har han blitt så utrolig flink til å lage mat. Kommer hjem til duk og dekket bord så og si hver eneste dag. Det er herlig det. Synd at permisjonen hans snart er slutt. For da begynner virkelig den stressende tobarns/familie tilværelsene. Da må alt planlegges å gjøre klart dagen før. Middag må planlegges uke vis. Helgene vil på nytt bli hellig for begge to. Kjenner det skal bli litt godt også. Se hvordan vi klarer oss i den "ekte" hverdag.

Flinke guttene våre <3

Hei!

Da er det nok en gang stille i huset og bloggen blir nok en gang oppdatert. Vi har hatt en rolig dag. Tante Trine ville låne Jonas i dag. Er ikke så ofte vi låner vekk guttene, så i dag måtte hun nesten få lov. Kom hjem fra praksis i dag og var rett og slett utslitt. Siden vi bare hadde Leander så fikk jeg meg litt tid på sofaen mens Kjartan koste seg med Leander. Når jeg våknet var det en liten gutt som hadde lyst på litt oppmerksomhet fra mammaen sin. Jeg har et ganske hardt løp i praksis nå. Men, hjemmesykepleien er virkelig ett yrke jeg kunne tenkt meg å jobbe videre i. Tommelen opp altså!

Guttene fikk seg nye strømpebukser i går. Jeg har lenge siklet på denne til Leander. Mitt lille tantebarn har alltid brukt disse hjemme. Både som bukser og strømpiss. Ikke bare er de behagelige og gå i, men i barnehagen er det jo alltid strømpiss og body de har på seg inne. Derfor ble jeg veldig glad når jeg kunne åpne postkassen i går å finne fire flotte gode strømpiser. Både Jonas og Leander har hatt på seg sine i dag. Leander har strl. 90 og Jonas har 95, begge to har en del og gå på, men de sklir ikke ned. Det vil nok bli mange flere bestiller fra meg der! Tror nok at tante sitt lille gull som ble to år skal få seg en ny strømpis til bursdagen sin.

I morgen venter nok en dag i praksis. Jeg skal gå praksishelgen min denne helgen. I løpet av praksisperioden må vi gå en helg. Deilig å være ferdig med den. Har jobbet hele denne uken og skal jobbe frem til torsdag neste uke. Vil nok bli ganske tøft, men jeg er jo snart halvveis da. 11 dager i strekk på jobb kan være litt tøft, men da får jeg muligheten til å følge Leander litt opp når det er hans tur til å starte i barnehagen.

Kunne du tenkt deg en strømpebukse ?

www.lillebaby.no

Gratulerer så masse til  Therese (mammaoglillemor)!

Som vanlig har jeg brukt random.org

Send meg en mail eller facebook melding med adressen din!

Jeg fikk en mail fra Unge Mødre 10. Februar 2011. De lurte på om jeg var interessert i å søke om å få være deltager i serien som går på FEM og som handler om livet til en ung mor.  Jeg svarte på de spørsmålene som var kom sammen med mailen. Responsen kom ganske raskt. FEM hadde et sterkt ønske om å dele livet vårt med resten av Unge Mødres seere. Jeg fikk telefon fra Ida noen uker før Leander skulle komme til verden. Da ble det avklart, vi skulle få være med. Kjartan var noe skeptisk. Familien rynket litt på nesen. Vennene mine gikk i taket. Tenk at vi skulle bli tv-kjendiser. Som person har jeg alltid snakket før jeg tenkte. Dette var min største bekymring. Tenk om jeg skulle komme med en skikkelig "brøler" på norsk fjernsyn. Hva ville familien og andre si? Hvordan ville andre som ikke kjente meg oppfatte meg? Spenningen var helt enorm.

Ida og jeg hadde jevnlig kontakt. Jeg ringte når jeg visste noe om når de kunne komme og filme og hvor jeg ønsket å bli filmet. De kom med tips om hva som kunne være gøy å få med. Fest, fyll og rølp ble ikke nevnt med et eneste ord. Familie sammenkomster, spesielle situasjoner i forhold til Jonas, hverdags ting var det de ønsket. Jeg fikk det siste ordet i alt. Første filming startet 26.04. Fire dager før Leander kom til verden. Jeg valgte å ta dem med på min anatomi eksamen som jeg hadde strøket på en gang. Samme dag skulle vi også på ansvarsgruppemøte med Jonas. Jeg ønsket å vise den hektiske hverdagen jeg kan ha til tider. Filmteamet bestod av to personer. De stilte meg spørsmål som jeg svarte på i fulle setninger. Det første teamet som fulgte meg bestod av en nydelig jente ved navn Oda og en skikkelig tøffing ved navn "Pølle". De fikk meg til å slappe av. Jeg lo. Var mest av alt meg selv.

Filmingen varte alt fra 2-4 timer per dag. Teamet var her i alt fra 2-4 dager pr. gang og vi møttes 3- 4 ganger.  Jeg knyttet et nært bånd til Oda. Hun var liksom ?min? jeg følte meg naturlig når hun stilte meg spørsmål. Når kameraet ble skrudd av kunne vi prate om mye forskjellig.  Sa jeg noe dumt under filming var det eneste kravet at jeg måtte se inn i kameraet og si at dette ikke skulle vises, på denne måten kunne de som klipper til vite at dette ønsket jeg ikke å vise. Helst var det navn og amming jeg ikke ønsket at skulle vises. Jeg var jo bevisst på og ikke krangle med Kjartan eller å pille meg i nesen. Med andre ord vanlig folkeskikk.

Opplevelsen min gjennom alt var utrolig god. Kontakten med dem som filmet og dem som satte alt sammen ble etterhvert utrolig nær. Jeg reiste til Oslo to ganger. Begge gangene fikk jeg se klipp. Flere ganger gråt jeg. Ene gangen lo jeg så høyt at de hørte meg helt inn på TV- Norge. Jeg tror nok at konseptet Unge Mødre er blitt veldig forandret de siste årene. Det blir ikke klippet og mixet, uten at du faktisk gjør det lekende lett for dem. Det handlet om å være bevisst på hva du vil dele. Selv om jeg ofte satt med hendene foran øynene og ristet på hode, så var det jo meg dere så. Kanskje jeg kunne virke litt mer voksen enn hva jeg er når jeg er sammen med mine venninner. Kanskje det kunne virke veldig glamorøst mellom meg og Kjartan. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at hadde jeg fått muligheten til å gjøre det igjen, hadde jeg med glede gjort det.

Nå søker FEM nok en gang nye mødre som skal pryde skjermen.

Har du et ønske om å dele din hverdag som ung mor, kan jeg virkelig anbefale deg en minnerik tid i livet ditt. Jeg vil nok aldri angre på at jeg valgte å dele min hverdag. Mitt hetiske, litt annerledes, bekymringsfulle, vanlige og fantastiske liv som unge mor på tv.

LINK TIL SØKNADSSKJEMA!

Jeg må være verdens dårligste på og ha konkurranser. Husker dere jeg hadde giveaway for epleskrinet? Vinneren skulle få et gavekort på nettbutikken til epleskrinet mot at dere likte facebook siden deres. Vel, den konkurransen hadde jeg i NOVEMBER! Det har rett og slett gått i glemmeboken. Jeg hadde en så heftig slutt på skoleåret, at hele greien gikk rett i glemmeboken.


Har sendt mail til epleskrinet og fått klar signal på at vinneren kan trekkes i morgen!

Har du enda ikke likt facebook siden til epleskrinet. Lik og kommenter, så annonserer jeg vinneren i morgen kveld. Jeg finner selvsagt frem komentarene fra konkurranse innlegget jeg laget i November og tar dem med når jeg trekker vinneren.

 ----------------------------->Trykk her og lik! <----------------------------

Hei!

I dag startet jeg dagen med å forsove meg. Våknet av guttene 07.10 og jeg skulle være i praksis i hjemmesykepleien 07.30, på denne tiden skal også Jonas være levert. Kan tro det var en stk mamma som hoppet ut av sengen og fikk kastet seg rundt. Tiltros for en hard start på dagen, så var jeg ikke mer enn to minutter for sen. Jonas ble levert i hu og hast. Hadde akkurat tid til og si hei og hade. Et lite slengkyss ut i luften ble gitt før jeg hastet meg videre. Hele dagen frem til pause er liksom ødelagt når noe slikt skjer. Dagen i praksis raste forbi som alltid.

Ettermiddagen har vært preget av to slitne gutter. Jonas har hatt masse gåtrening, men likevel var det ikke like effektivt som i går. Han blir mer og mer stødig for hver dag som går. Leander var hos helsesøster i dag. Vi gledet oss sånn til å vise frem hva han får til. Vekten viste 11,4 kg. 74 cm lang. Helsesøster mente hun så en helt annen gutt i dag. Både i fysikk, men også i personlighet.  Da er alt helt normalt igjen. Alle bekymringer er lagt på hyllen når det kommer til Leander angående vekt, motorikk og det som hører til. Vi ser hvor viktig det er å trene med Leander også, selv om jeg ikke trodde vi måtte det med vanlige barn. Så feil kan man ta. 

Guttene avsluttet dagen med et langt bad etterfulgt av skive med baconost og leverpostei. De synes det er så utrolig gøy når de får bade. Planen var jo å ta med oss guttene i varmtvannsbassenget hver onsdag, men tror vi glemte det begge to i går. Neste onsdag håper jeg vi får det til. Tenk hvor gøy det hadde vært for Leander. Jonas er jo der hver tirsdag, så for han vil det bare bli en bonus. Nå sover begge to søtt i sengene sine. Lysene er tent og lekene er ryddet bort. Nå er det voksentid.
 

Fine, flinke gutten vår <3

Jeg tror aldri jeg har virkelig brukt en ettermiddag så godt som vi gjorde i dag. Tror neppe i satt i sofaen mer en et kvarter før guttene skulle legges. Vi trente med begge to. Leander trente på og stå, mens Jonasen hadde gåtrening. Vi brukte vel en time før han viste noe interesse. Denne gangen skulle vi vinne kampen. Den gutten har en vilje av stål. Han hylte og gråt. Kastet seg bakover, fremover, rett i gulvet og opptil flere ganger nektet han i det hele tatt og ta vekt på de søte små. Men, plutselig løsnet det. Han falt, men med litt hjelp reiste han seg gledelig opp igjen med et stolt glis om munnen. På et tidspunkt løp han bortover så fort at det at hele kroppen stupte fremover og klask i gulvet. Prøvde og ikke fokusere så mye på når han datt, men heller på å komme oss raskt på bena igjen.

Leander var så fryktelig nysgjerrig på storebror. Ville så inderlig krype bort for å rive han litt i bena. Storebror kjeftet og lillebror gråt. Likevel var det utrolig deilig å høre dem krangle på dem måten. Det er uten tvil at det er Leander som er sjefen. Han kunne revet Jonas over ende med en lillefinger. Men, på et vis så har han respekt for han. Det kjekkeste han vet er når Jonas en sjelden gang lar han få lov å leke med samme leke. Da stråler han virkelig. Akkurat nå, så er det ingenting jeg ville forandret. Akkurat nå kunne jeg bare fryst tiden for noen måneder. Det er så mye som skjer i utviklingen til begge to. Så mye jeg vil ha med meg. Sluke inn med begge hender. Føler jeg heldig, helt utrolig heldig så har to så nydelige gutter.

De små tingene blir så ubetydelig når vi har ettermiddager som i dag. Det ekstra kromosomet som gjør Jonas til Jonasen vår, det blir glemt bort i søskenkrangler, latter, tårer, smil og alle andre situasjoner vi får delta i. Disse dagene føler jeg virkelig at det livet vi har nå. Det er det rette for oss.  Jeg sitter bare og smiler. Tenker på alt jeg har vært så utrolig heldig å få oppleve sammen med mine herlige små troll. De gir meg så uendelig mange gleder. Ofte kan jeg være så sliten og lei at jeg nesten ikke ser enden på dagen, men når slike dager som dette lyser opp en ellers så slitsom uke da er det virkelig godt og bare være mamma.

Ord kan ikke beskrive hvor stolt jeg er av han.

Vår flinke lille storebror <3

Hei!

Er nettopp kommet inn dørene etter en kjempe koselig bursdagsfeiring for Lisbeth.  Vi var en god jentegjeng som satt og skravlet om alt mulig. Skulle bare bli noen timer, men noen ble fort til mange. Så her sitter jeg. Planen var å komme seg tidlig i seng etter at Leander holdt oss våkne i natt. Det har raknet totalt for den såkalte dietten min etter helgen. Har spist mer snop en jeg sikkert har gjort hele året til sammen. ( Altså dette året riktig nok, hehe). Men, nå er det skjerpings har ingen planer om å reise til syden slik jeg ser ut nå. Vil kunne løpe ned til vannkanten uten at jeg føler at disser og rister.

Nå er jeg halvveis i praksisperioden min. Bare fire uker igjen. Dette kommer uten tvil til å være den kjekkeste praksisperioden jeg går gjennom. Fra jeg kommer til jeg går storkoser jeg meg. Ting er så utrolig spennende og gøy. Folkene jeg jobber med er helt utrolige. Føler meg så velkommen og alle har så mye godt humør. På fredag skal vi ha fremføring av temafokus oppgaven vår. Nina og jeg har valgt diabetes som tema.  Rett og slett hvordan vi i hjemmesykepleien kan kvalitetessikre maten til våre pasienter.

Kjenner det skal bli utrolig godt å legge seg. Øynene siger sammen bare jeg blunker. Når vi kom hjem i dag fant jeg frem "husmor GB" og bakte boller til kvelds. Tror det falt i smak hos de største guttene. Leander fikk smake og smattet i seg, men tror nok han synes det er mer stas med skive og en flaske melk. Vi prøvde ut å gi han vanlig melk i kveld, det resulterte i en liten gutt med vond mage. Vet ikke om det var melken eller bollene, men noe plaget han i hvert fall veldig. Tok han med meg inn i sengen vår slik at han fikk ut litt luft og jeg fikk litt kos. Han er så herlig når vi hentet han i sengen. Ler litt smånervøst og holder et godt tak i klærne våre. Jonas derimot lå på kryss og tvers i sengen og sov.


"Snø er gøy!"

Innekos <3

Hei!

Jeg la ut et bilde av meg og Leander i bæreselen i går. Noe som gav en veldig respons. Tenkte jeg ville bruke litt tid på å fortelle om den. Det har seg nemlig slik, at jeg som veldig mange andre sprang inn på barnas hus da jeg gikk gravid med Jonas. I full panikk fordi jeg ikke hadde babybjørn bærsele. Denne skulle jo jeg og Jonas kose oss sånn med. Selen ble brukt max 4 ganger. Den var vond å bære, Jonas var en tung stor gutt og ikke minst var begge to 40 grader.  Svetten silte, ryggen verket og ikke var den særlig praktisk heller. Da jeg ble gravid med Leander gikk jeg til innkjøp av et amme/bæresjal. Dette var rød/lilla og ikke særlig praktisk når jeg var på farten. Leander satt utrolig godt i det og det roet han veldig mye, men for meg så ble det litt kronglete å ta på og av. 

Tilslutt ble det til at jeg bare brukte vogna. Ikke var han sterk nok til bæremeis og altfor tung til å bli bært rundt i den hersens babybjørnen. Kikket en del på finn.no og på andre blogger etter smarte bæreseler.  Husker Silje, bloggeren bak Siljemilf, hadde en helt fantastisk bæresele. Den siklet jeg lenge på, men så gikk det i glemmeboken. Helt til en dag jeg fikk en kjempe koselig mail av en dame. Hun lurte på om jeg ville prøve ut en bærsele som var ganske ny på markede. Det takker jeg gledelig ja til. Jeg kunne bære både foran og bak. Ikke minst var den behagelig å ha på. Nesten lik en bæremeis.

Leander og jeg har hatt vår første lange tur i den nå i helgen. Rett og slett fantastisk. Han hadde det som plommen i egget og jeg følte ikke jeg hadde mer på ryggen enn en vanlig skolesekk. Det kommer til å bli så mye lettere å gå i fjellet nå som Leander har sin helt egne lille bærsele. En bæremeis kan ofte bli litt varm og tung en sommerdag. Derfor er jo denne helt topp.

Litt om Concerti Carrier :

Concerti Carrier er en fleksibel, ergonomisk og trendy babybæresele utviklet av norsk ergoterapeut. Concerti Carrier er designet for å bære barn både på ryggen og magen, og er således en hybrid mellom en bæremeis og en tradisjonell bæresele. Produktet passer best for barn fra ca 5 mnd og opp til ca 3 år.

Concerti Carrier er fleksibel og lett å ha med seg. Den har god bærekomfort samtidig som den er ergonomisk riktig for barnet og den som bærer. Concerti Carrier er designet for å gi gode opplevelser. Den er et praktisk hjelpemiddel i en moderne travel hverdag. Concerti Carrier er også for den urbane som vil ha hendene fri, eller den som vil oppleve naturen på steder der barnevogna kommer til kort.

-------> Link til hvor og hvordan du kan kjøpe en concerti carrier <--------